1
1.0 INNLEDNING
Dette kapittelet beskriver tema og begrunnelse for problemstillingen. Videre presenterer vi hensikten med oppgaven, før forskningsspørsmål og problemstilling introduseres.
1.1 Tema og begrunnelse for problemstillingen.
Tema for denne oppgaven er arbeidsformer og forebyggingsstrategier relatert til voldsproblematikk. Vi er to studenter med sykepleiebakgrunn som har utarbeidet oppgaven. Etter å ha diskutert litt har vi kommet fram til at voldsproblematikk er et spennende og samfunnsaktuelt tema.
Vi tenker at det er viktig å reflektere over tilnærming i møte med pasienter i de enkelte situasjonene, og har sett på kognitiv terapi, motiverende intervju og fysisk aktivitet som arbeidsform og forebyggingsstrategier. Dette fordi vi vil komme til å møte situasjoner som krever stor grad av kompetanse og bevisstgjøring.
1.2 Hensikt.
Hensikten med oppgaven er å opparbeide oss avansert kunnskap om kriser. Å kunne anvende kunnskap knyttet til arbeidsformer som er relevant å anvende i samspill med pasienter, pårørende og lokalsamfunn. En slik empiri kan bidra til bevisstgjøring og eventuell bedring av kvalitet.
1.3 Forskningsspørsmål og problemstilling.
Våre forskningsspørsmål er følgende:
1. Er det områder ved voldsproblematikk som oppleves spesielt utfordrende?
2. Hva mener psykisk helsearbeider er påkrevd av kunnskap og ferdigheter for at arbeidet med pasienten skal utføres faglig og etisk forsvarlig?
Vår problemstilling er følgende:
«Hvilke erfaringer gjør psykisk helsearbeider seg i sin rolle med pasienten med voldsproblematikk?»
2.0 METODE
I dette kapittelet presenteres den teoretisk og metodisk tilnærming vi har valgt. Metodene bygger på teorier om menneskelig erfaring og fortolkning (Malterud, 2013). Valg av respondent og undersøkelsested blir også presentert. Samt søk etter forskningsartikler.
2.1 Hermeneutisk fenomenologisk tilnærming.
Fenomenologi kan forstås med fokus på umiddelbar opplevelse ved at den anvender personlige og subjektive forklaringer som grunnlag for å kunne utvikle sine synspunkter (Haugsgjerd, Jensen, Karlsson & Løkke, 2009). I helsearbeid knyttes hermeneutikken til å kunne leve seg inn i et annet menneskes liv, og forstå deres opplevelse og atferd (Thomassen, 2006).
Slik vi tenker det, vil vår hermeneutisk fenomenologisk tilnærming være fokus på å forstå helheten. Datamaterialet settes i en større sammenheng slik at fortolkningen blir av en større dimensjon. Vi tenker at hermeneutisk fenomenologisk tilnærming til intervjuet sørger for å uttrykke informantens uttalelser knyttet til arbeidsmetoder og forebyggingsstrategier i arbeide med mennesker med voldsproblematikk.
2.2 Kvalitativ forskningsintervju.
Kvale og Brinkmann (2015) presenterer det kvalitative forskningsintervjuet som et område for å produsere kunnskap. Kunnskap om psykisk helsearbeiders erfaring innen voldsproblematikk var nettopp det vi ønsket å belyse. Vi ønsket også å få tak i skildringer av ulike sider ved erfaringen psykisk helsearbeider har. For å få tilgang på psykisk helsearbeiders erfaringer knyttet til problemstillingen, samt forstå helheten ut i fra respondentenes erfaringer, brukte vi semistrukturerte intervju. Det omtales som den vanligste form for intervju, og er ifølge Kvale & Brinkmann (2015) egnet når tema fra intervjuobjektets dagligliv skal forstås ut fra denne personens egne perspektiver. Intervjuguiden (jf. Vedlegg) ble formulert med skildring av tema. Guiden, sammen med forskningsspørsmål skulle dekke faglig fokus underveis i intervjuprosessen.
2.3 Metodisk fremgangsmåte.
Vi tok kontakt med NN som jobber på en avdeling som mottar pasienter som har høy risiko for utagering og voldelig atferd. Rømningssikkerhet og aggresjonskontroll er høy, det er tett oppfølging og høy bemanningsfaktor, og flere pasienter har behov for skjerming. Hun viste stor interesse til å bli intervjuet. Dermed sendte vi henne per mail informasjon vedrørende intervjuet og intervjuguiden, deretter avtalte vi tid og sted. Dagen før intervjuet sendte vi en påminnelse, og møttes dagen etter som avtalt på hennes kontor. NN ble informert om full anonymitet og at hun kunne trekke seg til enhver tid. En intervjuet og en noterte fortløpende på pc. Så ble intervjuet ble renskrevet (jf. Vedlegg: sammendrag av intervju). Samtidig fungerte sorteringen av materialet som en repetisjon av intervjuet og på denne måten husket vi flere detaljer (Kvale & Brinkmann, 2015).
2.4 Søk etter forskningsartikkel.
Høgskolens nettsider gir tilgang til databasen Oria via bibliotekets nettsider ble benyttet under søket etter relevante forskningsartikler. Vi brukte søkeordene; psychiatric + nurse + violence + experiences, og fant to relevante forskningsartikler. Forskningsartiklene ble også vurdert kritisk slik at de skulle oppfylle Høgskolens krav om fagfellevurdering, etisk godkjenning og IMRaD-struktur. Vi ønsket også oppdatert forskning som ikke var elder enn ti år.
Det har vært utfordrende å finne relevant forskning som belyser arbeidsmetoder og forebyggingsstrategier knyttet til voldsproblematikk. Også med tanke på norske forhold. Når vi trekker inn forskning fra et annet land, er det ut fra funn til intervjuet vi kan sammenligne med. Studien av Timmons (2010) er relevant i forhold til problemstillingen, samtidig henviser den til psykisk helsearbeiders rolle og kompetanse som sentrale. Studien av Jeffery & Fuller (2016) er relevant i forhold til problemstillingen, samtidig henviser den til erfaringer psykisk helsearbeidere har med pasienter med vold og aggresjon. Artiklene har sammen med teori og intervju lagt grunnlaget for å besvare problemstillingen.
3.0 TEORI
I denne oppgaven har vi valgt teori med bakgrunn av relevans knyttet til intervjuet som skal drøftes. Og for å belyse problemstillingen. Disse perspektivene kan bidra til at vi får øye på sammenhenger eller forklaringer på fenomener som presenteres.
3.1 Vold.
Isdal (2002) definerer vold som enhver bruk av fysisk makt for å skremme eller krenke andre, smerte, skade eller å få den andre til å gjøre noe eller slutte med noe mot sin egen vilje. Definisjonen er bred og favner fem undergrupper av vold: fysisk, psykisk, materiell, seksuell og latent (vold i kraft av sin mulighet), men at avgrensingen og tydeliggjøringen av volden ses i lys av elementene som sinne, aggresjon, mishandling og makt (Lillevik & Øien, 2014).
Forhistorien til individet kan gi en forklaring på den indre følelsestilstanden, tanker, sårbarheten, valget og hensikten med volden. Ut fra dette vil volden ha en mening og være logisk fra voldsutøver. Vold kan dermed forstås ut fra en følelsesmessig tilstand, et ønske om mestring, om å beskytte seg og takle angst da det det gir trygghet (Isdal, 2002: Lillevik & Øien, 2014).
Anstorp & Benum (2015) tar for seg traumeforståelse, kjennetegn på fryktreaksjoner og evolusjonspsykologiske reaksjoner på fare. De retter oppmerksomhet mot at voldsutøveren selv kan ha vært utsatt for traumer, enten som barn eller eldre, uten at dette har blitt fanget opp. Traumeperspektivet har dermed inntatt voldsfeltet, og kan bidra til å se sammenhengen i hva som utløser volden.
3.2 Kompetanse.
Å samhandle med pasienter som er aggressive og voldelige krever høy kompetanse. Både i forhold til teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter, holdninger, skape gode og trygge forhold til pasienten og konflikthåndtering på en faglig forsvarlig måte (Lillevik & Øien, 2014). Samvær med pasienten er essensielt da det for seg hvorfor sinne og aggresjon går over til å utøve handlingen (vold), hvordan volden opprettholdes og hva som kan dempe, hva pasienten selv kan gjøre for å bryte seg ut av den onde sirkelen som en befinner seg i, men også eventuell bearbeiding av egne tidligere erfaringer som kan være underliggende årsak til utførelse av volden (Almvik & Borge, 2014).
3.3 Miljøterapi.
Lillevik & Øien (2014) trekker frem miljøterapi som et mangfold av teoretiske retninger ut fra en humanistisk tilnærming i lys av autonomi med samhandling mellom pasient og psykisk helsearbeider. Miljøterapien inneholder intervensjoner som er planlagt og faglig begrunnet med hensikt om samhandling til å bidra til helhetlig vekst hos pasienten (fysisk, psykisk, sosial og åndelig). Dette innebærer kommunikasjon og relasjon til pasienten som sentrale elementer for samhandling. Fokus ligger på pasientens egne valg, verdier og oppfatninger, som en strategi for å forberede pasienten på en endring og hente fram den indre motivasjon til endring fremfor å øke motstand til valg av endringer (Almvik & Borge, 2014). Samtidig synliggjøres den negative adferden og valgene deretter ovenfor pasienten (Isdal, 2002).
Miljøterapi har fokus på atferdsendring i arbeid med vold og aggresjon. Bruk av metoder som kan avdekke forvarsler på voldeskaleringer kan gi strukturerte reguleringsteknikker som tar for seg pasientens tålegrense både kroppslig, mentalt og følelsesmessig og hvordan regulere, bygge og stabilisere disse slik at pasienten gjenvinner kontroll og mestring (toleransevindu) (Lillevik & Øien, 2014). Early Recognition Method (ERM) er en metode som ofte anvendes miljøterapeutisk for å redusere tilfeller av aggresjon og bruk av tvangsmidler (Helsedirektoret, 2018). Miljøterapien skal med dette styrke og bygge opp under pasientens beskyttelsesfaktorer og samtidig dempe negative virkninger av risikofaktorer Lillevik & Øien (2104) og Almvik & Borge (2014).
